Viser arkivet for juni, 2013

Den eksplosive massen - om Tyrkia og sosiale medier

Det er det største politiske opprøret i Tyrkia på mange tiår, og igjen blir sosiale medier fremhevet som en viktig drivkraft til opprøret, akkurat som under den arabiske våren. Men hva slags ny type aktivisme er det vi er vitne til i Tyrkia? Har sosiale medier endret massenes praksis i å organisere demonstrasjoner på? Kan Vesten lære av det som skjer i Tyrkia, i hvordan fremtidens demokrati bygges? Disse spørsmålene var også tema på konferansen Personal Democracy Forum (PDF) som nylig ble arrangert i New York, en konferanse jeg var så heldig selv og delta på. Jeg har forsøkt å besvare noen av disse spørsmålene i dagens kronikk i Aftenposten

For spørsmålet mange stiller seg, er den faktiske betydningen av sosiale medier ved opprøret i Tyrkia – Massene demonstrerte jo også før Facebook og Twitter? Ja, men den gang ble massene mobilisert av organisasjoner. Prosessene var trege og ovenfra og ned. Nå skjer dette i et mye raskere tempo enn tidligere og i en helt annen skala. Sosiale medier fremmer ikke bare en ny infrastruktur, men nye former for informasjonsflyt og massedeltagelse. Twitter, blogger og Facebook mobiliserer flere mennesker – ikke bare det “usual suspects”. Denne nye digitale kulturen kan bety en reell endring i premissene demokratiet er bygget på.

Det er liten tvil om at den raske digitale ungdomskulturen som nå vokser frem i kjølvannet av sosiale medier har endret betingelsen for politikk og demokrati. Sosiale medier utfordrer ikke bare totalitære styresett, men også Vestens demokratier til krav om raskere endringer og mer direkte demokrati i nye kanaler. Mange unge (i Norge) i en nylig Aftenpostens undersøkelse sier at de ikke stemte fordi det var klønete og tidkrevende og forhåndsstemme. Flere etterlyser muligheten til å stemme over nett. Dagens trege valgordnigner og styresett er kanskje ikke forenlig med en rask digital kultur?