Viser arkivet for stikkord aktivisme

Ny publikasjon: Facebook is no great equalizer - Kjønnsskiller på Facebook.

Min siste artikkel, "Facebook is no “great equalizer”: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries, er publisert som online first i journalen Social Science Computer Review. Studien viser klare kjønnsforskjeller i ulike former for samfunnsengasjement på Facebook.

Dette er den første studien i verden som benytter BIG DATA (eller stordata) for kartlegging og analyse av ulike interesser for samfunnsengasjement på Facebook på tvers av kjønn i ulike land. Dette er et viktig tema som kan belyse forskjeller mellom kjønn i samfunnsengasjement på en ny og viktig samfunnsarena – Facebook. Finner vi de samme skillelinjene mellom kjønn på Facebook som ellers i samfunnet? Les mer…

Ny publikasjon - Participation Barriers to Youth Civic Engagement in Social Media

Vi har i delTA-prosjektet publisert en ny artikkel om barrierer som unge opplever knyttet til samfunnsengasjement i sosiale medier:

Abstract
Organizations aiming to foster civic engagement, such as government bodies, news outlets, political parties, and NGOs, struggle to purposefully use social media to engage young people. To respond to this challenge we conducted five group-interviews with 27 youth, 16–26 years, about their experiences of and barriers to civic engagement in social media. Our paper contributes to identifying specific participation barriers that young people experience concerning social media civic engagement, and how organizations should work to overcome these barriers.

Artikkelen skal legges frem på ICWSM 2015, the 9th AAAI Conference on Web and Social Media, Oxford, England, fra Mai 26–29, 2015. Du kan lese hele artikkelen her:

Studien vår ble også omtalt i Aftenposten den 21.05.2015:
– Når vi har intervjuet ungdom, forteller de at deling av samfunnsrelaterte saker kan oppleves som «kleint», sier seniorforsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg.

Referanse:
Brandtzæg, P.B., Haugestveit, I.M., Lüders, M.,& Følstad, A. (2015). Participation Barriers to Youth Civic Engagement in Social Media. Short paper in Proceedings of 9th International AAAI Conference on Web and Social Media (ICWSM 15). Oxford, UK. May 2015

Den eksplosive massen - om Tyrkia og sosiale medier

Det er det største politiske opprøret i Tyrkia på mange tiår, og igjen blir sosiale medier fremhevet som en viktig drivkraft til opprøret, akkurat som under den arabiske våren. Men hva slags ny type aktivisme er det vi er vitne til i Tyrkia? Har sosiale medier endret massenes praksis i å organisere demonstrasjoner på? Kan Vesten lære av det som skjer i Tyrkia, i hvordan fremtidens demokrati bygges? Disse spørsmålene var også tema på konferansen Personal Democracy Forum (PDF) som nylig ble arrangert i New York, en konferanse jeg var så heldig selv og delta på. Jeg har forsøkt å besvare noen av disse spørsmålene i dagens kronikk i Aftenposten

For spørsmålet mange stiller seg, er den faktiske betydningen av sosiale medier ved opprøret i Tyrkia – Massene demonstrerte jo også før Facebook og Twitter? Ja, men den gang ble massene mobilisert av organisasjoner. Prosessene var trege og ovenfra og ned. Nå skjer dette i et mye raskere tempo enn tidligere og i en helt annen skala. Sosiale medier fremmer ikke bare en ny infrastruktur, men nye former for informasjonsflyt og massedeltagelse. Twitter, blogger og Facebook mobiliserer flere mennesker – ikke bare det “usual suspects”. Denne nye digitale kulturen kan bety en reell endring i premissene demokratiet er bygget på.

Det er liten tvil om at den raske digitale ungdomskulturen som nå vokser frem i kjølvannet av sosiale medier har endret betingelsen for politikk og demokrati. Sosiale medier utfordrer ikke bare totalitære styresett, men også Vestens demokratier til krav om raskere endringer og mer direkte demokrati i nye kanaler. Mange unge (i Norge) i en nylig Aftenpostens undersøkelse sier at de ikke stemte fordi det var klønete og tidkrevende og forhåndsstemme. Flere etterlyser muligheten til å stemme over nett. Dagens trege valgordnigner og styresett er kanskje ikke forenlig med en rask digital kultur?

Ny delTA-konferanse på trappene - se programmet

Vi i delTA-prosjektet har gleden av å invitere dere til en fantastisk spennende konferanse ved AHO i Oslo onsdag den 6.februar 2013. Ungt engasjement – hvordan bevare engasjement i rastløshetens tid?

Programmet røper noen veldig gode foredragsholdere:

PROGRAM

08:15-08:40: Enkel frokost, kaffe og registrering

08:45-09:00 Introduksjon ved Petter Bae Brandtzæg, prosjektkoordinator delTA, SINTEF: Rastløshet eller motløshet?

09:05-09:25: Innledende keynote ved Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi: Øyeblikkets tyranni i 2013 – en oppdatering.

09:40-10:00: Guro Ødegård, forsker ved Institutt for samfunnsforskning: Rotløs ungdom? Ungt engasjement i et gammelt demokrati.

10:05-10:20: Ola Gaute Aas Askheim, seniorrådgiver i Opinion Perduco og leder av delTA-prosjektet : Historien om avisenes ungdomsredaksjoner.

10:20-10:55: Kort kaffepause

10:55-11:10: Jørn Johansen, kommunikasjonssjef i Plan Norge : Kan Instagram være meningsbærende? .

11:15-11:30: Anne Kari Jacobsen, Analysesjef i Amedia og medlem i delTA: Hvordan nå en nettkresen ungdomsgenerasjon?

11:35-11:50: Beate Aas, redaktør i Ung.no . Hvordan tenker det offentlige når de skal levere relevant innhold rettet mot ungdom – og hvordan greie dette over tid?

12:00-12:40: Lunsjpause med mat inkludert

12:40-12:55: Adelina Trolle Andersen satt som medlem i ungdommens maktutredning (NOU, 2011:20) og går nå i 2. klasse på medier og kommunikasjonslinjen ved Sandvika vgs. : Ungdommens engasjement sett fra de unge.

13:00-13:15: Anne-Line Kamøy er leder på Scene U på Kongsvinger og er daglig i møte med barn og unge, både digitalt og personlig :Forplikter digital kommunikasjon til deltagelse og handling i hverdagen?

13:20-13:40: Håkon Wium Lie web-pionér og teknologidirektør i Opera Software, samt aktiv i det norske Pirat partiet : Pirat partiet i Norge og Europa – det nye unge engasjementet.

13.45-14::05 Avsluttende keynote ved Kjetil Rolness, sosiolog og kommentator i Dagbladet, samt artisten Jens Pikenes i Penthouse Playboys :Vrikkende og engasjerende i 20 år – hvordan er det mulig?

14.05-14:30: Avslutning og diskusjon

Konferanse-hashtag: #delTA2013

Pris kr 290, studenter kr. 60. NB! Få billetter igjen!

KJØP AV BILLETT OG PÅMELDING HER!

Mer info. om konferansen her.

Kvinner fører an

Har kvinner mer påvirkningskraft i sosiale medier enn menn? I denne Aftenposten-kronikken diskuterer jeg tematikken, samt hvordan sosiale medier endrer sosiale maktstrukturer og bidrar til nye former for samfunnsengasjement. Kronikken stod på trykk i Aftenposten, lørdag den 3.november 2012.

Utdrag:Vi nå er inne i en ny sosial æra – det vokser frem en lyttende og dialogorientert samfunnskultur, hvor sosiale medier har endret betingelsene for samhandling, påvirkning og makt. Mye tyder på at dette er en arena som passer kvinner godt og hvor kvinner langt på vei leder an. Les hele kronikken her :http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinner-forer-an-7035624.html

Økende billedaktivisme i sosiale medier

Her om dagen kjøpte Facebook fotodelingsappen Instagram for utrolige 6 milliarder kroner (1 milliard dollar). Hvorfor? Og, hvilken betydning har en økende billedfiksering i sosiale medier på dagens samfunnsengasjement? Vil bilder fortrenge tekst i fremtidens sosiale medier?

Årsaken til at Facebook kjøpte Instagram er, ja, først og fremst fordi billedkommunikasjon i økende grad fortrenger tekstlig informasjon og kommunikasjon i de sosiale nettverkene på nett. Dette er en trend vi har kunnet bevitne gjennom den økte populariteten til Path og Pinterest, for ikke snakke om YouTube. I disse sosiale nettverkene er bildet i sentrum – det er selve bildet som kommunikasjonen og brukerne danser rundt. Facebook har selvfølgelig skjønt dette – fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus, har Facebookdesignet i løpet av de siste par årene blitt mer visuelt orientert. Introduksjonen av Facebook-timeline på nyåret understreker en økt billedfiksering. med fokus på store avlange “cover photos”, med en timeline og en newsfeed hvor bildet har fått en mer sentral plass. Mye av drivkraften i retning av mer bilder skyldes fremveksten av bedre båndbredde og ikke minst smartelefoner med gode fotoegenskaper.

Billedfiksert utvikling
Den billedfikserte utviklingen er ikke særegent for sosiale medier, men for Internett generelt – nettavisene for eksempel er snart bare en eneste lang billedrapportering fra dagens hendelser. Tekstens rolle er snart underordnet. Å dele og distribuere bilder er blitt det nye Internettet og den nye fellesrammen for kommunikasjon på nettet. Bildene er med på å bekrefte vår eksistens, vår sosiale betydning og vår identitet.

Fremveksten av billedaktivisme?
Et sentral spørsmål i dag er er hvilken betydning den økende billedfikseringen på nettet har å si for samfunnsengasjementet i dagens medielandskap, et samfunnsengasjement som er blitt assosiert med slaktivisme (“slactivism” eller “slackervism”) – en type engasjement som ikke innebærer substans eller handling utover å være passivt støttende på nettet.

Tanken om bildets betydning for økt samfunnsengasjement er ikke ny. Den amerikanske essayisten Susan Sontag beskrev i boken “Å betrakte andres lidelser” (2002), hva som skjer med oss når vi blir eksponert for andres lidelse gjennom massemedier som aviser og TV. Sontag mente at bildet kan medføre ulike reaksjoner. Det kan skape samfunnsengasjement og et rop om fred, men det kan også føre til hevntanker eller en forvirret bevissthet om at fryktelig ting skjer.

Det nye i dag er at bildet først og fremst blir distribuert, ikke via redigerte massemedier, men via enkelt mennesker i sosiale medier. Ser vi nå fremveksten av et nytt samfunnsengasjement gjennom økt bruk av bilder – en ny form for “billedaktivisme”?

Fra Vietnam til Syria – og fra massemedier til sosiale medier
Samfunnsengasjement trigges uten tvil av bilder. Det mest kjente bildet fra Vietnamnkrigen, av de flyktende, nakne barna (se under), hadde trolig en betydelig rolle i den økende motstanden mot krigen og USA på 70-tallet. Noen har i ettertid påstått at fotografiet var en forfalskning, men hadde likevel en enorm effekt på antikrigsmotstanden.

Som i Vietnam, ser vi at vi at bildet er et av de viktigste virkemidlene mot det bestående despotstyret i Syria, slik det også var det under den arabiske våren i Egypt. Avslørende bilder av regimeovergrep mot sivilbefolkningen som spres via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, ikke bare til et nasjonalt publikum men til et internasjonalt publikum. Det unike er med sosiale medier er at lillebror kan se og henge ut storebror gjennom grasrot journalisme, såkalt citizen journalism – at hvem som helst uten journalistisk bakgrunn kan dokumentere og distribuere eksistensen av konflikt og overgrep. En ny makt til folket, men den er også kritisert for å være for amatøraktig og subjektiv, samtidig som den kan være veldig virkningsfull. Fakta sjekk og digital kompetanse (media literacy) er derfor viktigere enn noensinne.

Det ble sendt drøssevis med billedlig dokumentasjon ut på sosiale medier om hvordan politiet i Kairo og andre steder trakasserte og mishandlet demonstranter. Bildene var viktige fordi de skapte nærhet til opprøret og det faktum at bilder er et universelt språk – alle kan se hva som skjer, alle kan “lese” et bilde. Video og bilder fra det som skjedde i Egypt var derfor viktig for internasjonal presse, for å holde interessene oppe, blant opposisjon og motstandsbevegelser nasjonal og internasjonalt. Revolusjonær ungdom i Egypt takket Twitter og Facebook ved å graffitispraye logoene av de sosiale mediene på murvegger rundt i Kairos gater.

Billedaktivisme i sosiale medier har også vært en viktig faktor for Occupy Wallstreet bevegelsen i USA og i den kontroversielle #StopKony kampanjen fra Invisible Children. Sistnevnte med den mest virale videoen i historien.

Hva slags samfunnsengasjement trigger bilder?
Spørsmålet er hva slags samfunnsengasjement denne typen billedlig informasjon appellerer til. Er det en type engasjement som informerer veloverveide standpunkter om for og i mot eller er det en type engasjement som kun appellerer til forvirrede følelser? Stop Kony kampanjen var effektiv, antagelig fordi den brukte svært pompøse og melodramatiske billedlige virkemidler. Den appellerer til følelser.

Stop Kony, er en type kampanje som ikke hadde vært mulig uten visualisering gjennom bilder i konteksten av sosiale medier. Men, er det galt å lage denne typen pompøse og virale billedkampanjer? Eller er det simpelthen nødvendig for nå igjennom kakofonien av inntrykk i dagens overlessede medielandskap? For kanskje er den jevne mediebruker blitt immun for nøkterne mediebudskap. Melodrama og sterke allestedsnærværende og visuelle virkemidler er kanskje nødvendig for å skape et engasjement som går over fra slaktivisme til handlingsorientert aktivisme? Gjennom brukerskapte bilder kommer vi kanskje nærmere ofrene i Syria og Egypt og situasjonen vil oppleves mer virkelighetsnær. Det er nettopp nærheten til ofrene og situasjonen som gjør at vi bryr oss. I tillegg skaper sosiale medier forutsetninger for samhandling – at vi sammen kan bidra med penger, støtte og hjelp.

Men hva skjer med våre verbale og tekstlige evner om billedkommunikasjonen overskygger eller fortrenger tekst? Tekst vil jo ofte være et premiss for kritisk tenkning og refleksjon (Se også essay om multitasking i Morgenbladet denne uka ).

Uansett, det vil bli utslagsgivende hvordan fremtidens unge lærer å tolke og bruke visuelle virkemidler i konteksten av samfunnsengasjement- billedaktivisme. Det er behov for å skjerpe evnene til kritisk tenkning – til å tenke og resonnere rundt billedorientert aktivisme, slik at vi ikke får en forflatning av samfunnsengasjementet eller en forvirret samfunnsbevissthet. Vi trenger også et samfunnsengasjement og en politisk aktivisme som beror på noe annet en forføring gjennom visuelle virkemidler.

Hva mener dere og hvilken rolle kan design av fremtidens sosiale nettverk spille for fremtidens billedaktivisme? Vil bilder ta over for tekst og hvordan vil det eventuellt påvirke fremtidens måter å kommunisere på?

NB! Ikke glem konferansen til delTA 2012, 3. mai

Hold av dagen. Påmelding blir mulig på nettsiden mandag eller tirsdag til uka.

Sosiale medier og politikk - finnes ekko-kammereffekten?

Det anerkjente Pew Research Center Internet & American Life-prosjektet har kommet med nok en ny interessant rapport om politikk og Internett: Social networking sites and politics

Rapporten fremhever at sosiale medier med nettsamfunn som Facebook og Twitter har blitt steder hvor politisk samtale, og debatt oppstår, spesielt når det er valg. Disse nye arenaene for politisk diskusjon har i økende grad motivert politiske aktivister. Den arabiske våren og Occupy Wall Street er aktuelle eksempler i så måte.

Politisk debatt på nettet og bruk av nettsamfunn til å spre politiske ideer fikk særlig fart etter at Barack Obama omfavnet Facebook og Twitter i presidentkampanjen i 2008. Men enkelte analytikere har uttrykte bekymring for konsekvensene av nettsamfunn på den politiske kulturen. Bekymringen går på at nettbrukerne tilpasser sine vennskap og nettverk ved kun å være interaktive med folk som deler og forsterker deres politiske syn. Fora på nett hvor man bare finner likesinnede – såkalte ekko-kammer.

Ekko-kammereffekten på nett var en del av samfunnsdebatten i etterkant av 22.7 – det islamofobiske ekko-kammeret, hvor Breivik bare kommuniserte med likesinnede. Hvor reelt ekko-kammerproblemet er i den mer generell politiske debatten, blant folk flest, er fortsatt uvisst. Noen vil dessuten hevde at tradisjonelle medier som aviser og TV også utestenger ”folkets” egentlige synspunkter og kun publiserer elitens meninger.

I undersøkelsen fra Pew Research Center Internet & American Life-prosjektet ble det stilt en rekke spørsmål om folks generelle bruk av nettsamfunn som Facebook for politikk og om hvordan de samhandler med venner på nettstedene om politiske interesser. Et mål med undersøkelsen var å se om folk bruker nettstedene på en måte som antyder at de lever i sosiale nettverk “ekko-kamre” av likesinnede venner.

Samlet fant studien at 80% av amerikanske voksne bruker internett og 66% av disse deltar i nettsamfunn (SNS) som Facebook, LinkedIn, eller Google +. Det utgjør mer enn halvparten av hele den amerikanske befolkningen som er SNS brukere. Konservative nettbruker er minst aktive i nettsamfunn sammenlignet med folk med andre og mer liberale politiske preferanser:

- 74% av Internett-brukeren som beskriver seg selv som politisk liberale bruker nettsamfunn
- 70% av Internett-brukere som beskriver seg selv som politisk moderate bruker nettsamfunn
- 60% av nettbrukerne betegner seg som politisk konservative brukere av nettsamfunn.

Når det gjelder ekko-kammereffekten er det lite som tyder på den i funnene fra Pew. Mange er venner med folk de ikke er direkte enig med politisk, men politiske uoverensstemmelser blir sjeldent diskutert i nettsamfunn. Bare 25% rapporterer at de er alltid enig eller nokså enig med deres venners politiske postinger i nettsamfunn. 73% er bare “enig av og til”eller “aldri enig” med deres venners politiske kommentarer. 66% velger riktignok å forholde seg passive når de er politisk uenig med noen i nettsamfunn, mens 28% sier de responderer med uenighet. 38% sier de er blitt overrasket over venners politiske holdninger i nettsamfunn.

Les mer om rapporten her.

Sosiale medier styrker samfunnsengasjementet!

.
For snart 11 år siden hevdet Robert Putnam, i den innflytelsesrike boken Bowling Alone , at det sosiale grunnlaget for vår evne til å handle kollektivt var i ferd med å bli svekket. Putnam mente at den sosiale kapitalen, de sosiale nettverkene vi inngår i, var sterkt redusert, så også samfunnsengasjementet: Vi ser mindre til naboene våre, mindre til familien, vi møter vennene våre sjeldnere og vi deltar ikke i organisasjonslivet som før, og vi bowler til og med alene var noe av budskapet i, og derav tittelen, Bowling Alone. TV var en av kildene til synkende sosial kapital og mindre samfunnsengasjement.

Men hva nå? De unge bruker mer tid på Internett, enn på TV og aviser. TV og avis er byttet ut med Facebook og Twitter – er vi blitt mer sosiale og mer engasjerte? Kan Internett og sosiale medier styrke vår evne til kollektiv samhandling og samfunnsengasjement? Les mer…