Viser arkivet for stikkord brukerskapt

Den eksplosive massen - om Tyrkia og sosiale medier

Det er det største politiske opprøret i Tyrkia på mange tiår, og igjen blir sosiale medier fremhevet som en viktig drivkraft til opprøret, akkurat som under den arabiske våren. Men hva slags ny type aktivisme er det vi er vitne til i Tyrkia? Har sosiale medier endret massenes praksis i å organisere demonstrasjoner på? Kan Vesten lære av det som skjer i Tyrkia, i hvordan fremtidens demokrati bygges? Disse spørsmålene var også tema på konferansen Personal Democracy Forum (PDF) som nylig ble arrangert i New York, en konferanse jeg var så heldig selv og delta på. Jeg har forsøkt å besvare noen av disse spørsmålene i dagens kronikk i Aftenposten

For spørsmålet mange stiller seg, er den faktiske betydningen av sosiale medier ved opprøret i Tyrkia – Massene demonstrerte jo også før Facebook og Twitter? Ja, men den gang ble massene mobilisert av organisasjoner. Prosessene var trege og ovenfra og ned. Nå skjer dette i et mye raskere tempo enn tidligere og i en helt annen skala. Sosiale medier fremmer ikke bare en ny infrastruktur, men nye former for informasjonsflyt og massedeltagelse. Twitter, blogger og Facebook mobiliserer flere mennesker – ikke bare det “usual suspects”. Denne nye digitale kulturen kan bety en reell endring i premissene demokratiet er bygget på.

Det er liten tvil om at den raske digitale ungdomskulturen som nå vokser frem i kjølvannet av sosiale medier har endret betingelsen for politikk og demokrati. Sosiale medier utfordrer ikke bare totalitære styresett, men også Vestens demokratier til krav om raskere endringer og mer direkte demokrati i nye kanaler. Mange unge (i Norge) i en nylig Aftenpostens undersøkelse sier at de ikke stemte fordi det var klønete og tidkrevende og forhåndsstemme. Flere etterlyser muligheten til å stemme over nett. Dagens trege valgordnigner og styresett er kanskje ikke forenlig med en rask digital kultur?

Ny delTA-konferanse på trappene - se programmet

Vi i delTA-prosjektet har gleden av å invitere dere til en fantastisk spennende konferanse ved AHO i Oslo onsdag den 6.februar 2013. Ungt engasjement – hvordan bevare engasjement i rastløshetens tid?

Programmet røper noen veldig gode foredragsholdere:

PROGRAM

08:15-08:40: Enkel frokost, kaffe og registrering

08:45-09:00 Introduksjon ved Petter Bae Brandtzæg, prosjektkoordinator delTA, SINTEF: Rastløshet eller motløshet?

09:05-09:25: Innledende keynote ved Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi: Øyeblikkets tyranni i 2013 – en oppdatering.

09:40-10:00: Guro Ødegård, forsker ved Institutt for samfunnsforskning: Rotløs ungdom? Ungt engasjement i et gammelt demokrati.

10:05-10:20: Ola Gaute Aas Askheim, seniorrådgiver i Opinion Perduco og leder av delTA-prosjektet : Historien om avisenes ungdomsredaksjoner.

10:20-10:55: Kort kaffepause

10:55-11:10: Jørn Johansen, kommunikasjonssjef i Plan Norge : Kan Instagram være meningsbærende? .

11:15-11:30: Anne Kari Jacobsen, Analysesjef i Amedia og medlem i delTA: Hvordan nå en nettkresen ungdomsgenerasjon?

11:35-11:50: Beate Aas, redaktør i Ung.no . Hvordan tenker det offentlige når de skal levere relevant innhold rettet mot ungdom – og hvordan greie dette over tid?

12:00-12:40: Lunsjpause med mat inkludert

12:40-12:55: Adelina Trolle Andersen satt som medlem i ungdommens maktutredning (NOU, 2011:20) og går nå i 2. klasse på medier og kommunikasjonslinjen ved Sandvika vgs. : Ungdommens engasjement sett fra de unge.

13:00-13:15: Anne-Line Kamøy er leder på Scene U på Kongsvinger og er daglig i møte med barn og unge, både digitalt og personlig :Forplikter digital kommunikasjon til deltagelse og handling i hverdagen?

13:20-13:40: Håkon Wium Lie web-pionér og teknologidirektør i Opera Software, samt aktiv i det norske Pirat partiet : Pirat partiet i Norge og Europa – det nye unge engasjementet.

13.45-14::05 Avsluttende keynote ved Kjetil Rolness, sosiolog og kommentator i Dagbladet, samt artisten Jens Pikenes i Penthouse Playboys :Vrikkende og engasjerende i 20 år – hvordan er det mulig?

14.05-14:30: Avslutning og diskusjon

Konferanse-hashtag: #delTA2013

Pris kr 290, studenter kr. 60. NB! Få billetter igjen!

KJØP AV BILLETT OG PÅMELDING HER!

Mer info. om konferansen her.

Kvinner fører an

Har kvinner mer påvirkningskraft i sosiale medier enn menn? I denne Aftenposten-kronikken diskuterer jeg tematikken, samt hvordan sosiale medier endrer sosiale maktstrukturer og bidrar til nye former for samfunnsengasjement. Kronikken stod på trykk i Aftenposten, lørdag den 3.november 2012.

Utdrag:Vi nå er inne i en ny sosial æra – det vokser frem en lyttende og dialogorientert samfunnskultur, hvor sosiale medier har endret betingelsene for samhandling, påvirkning og makt. Mye tyder på at dette er en arena som passer kvinner godt og hvor kvinner langt på vei leder an. Les hele kronikken her :http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinner-forer-an-7035624.html

Økende billedaktivisme i sosiale medier

Her om dagen kjøpte Facebook fotodelingsappen Instagram for utrolige 6 milliarder kroner (1 milliard dollar). Hvorfor? Og, hvilken betydning har en økende billedfiksering i sosiale medier på dagens samfunnsengasjement? Vil bilder fortrenge tekst i fremtidens sosiale medier?

Årsaken til at Facebook kjøpte Instagram er, ja, først og fremst fordi billedkommunikasjon i økende grad fortrenger tekstlig informasjon og kommunikasjon i de sosiale nettverkene på nett. Dette er en trend vi har kunnet bevitne gjennom den økte populariteten til Path og Pinterest, for ikke snakke om YouTube. I disse sosiale nettverkene er bildet i sentrum – det er selve bildet som kommunikasjonen og brukerne danser rundt. Facebook har selvfølgelig skjønt dette – fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus, har Facebookdesignet i løpet av de siste par årene blitt mer visuelt orientert. Introduksjonen av Facebook-timeline på nyåret understreker en økt billedfiksering. med fokus på store avlange “cover photos”, med en timeline og en newsfeed hvor bildet har fått en mer sentral plass. Mye av drivkraften i retning av mer bilder skyldes fremveksten av bedre båndbredde og ikke minst smartelefoner med gode fotoegenskaper.

Billedfiksert utvikling
Den billedfikserte utviklingen er ikke særegent for sosiale medier, men for Internett generelt – nettavisene for eksempel er snart bare en eneste lang billedrapportering fra dagens hendelser. Tekstens rolle er snart underordnet. Å dele og distribuere bilder er blitt det nye Internettet og den nye fellesrammen for kommunikasjon på nettet. Bildene er med på å bekrefte vår eksistens, vår sosiale betydning og vår identitet.

Fremveksten av billedaktivisme?
Et sentral spørsmål i dag er er hvilken betydning den økende billedfikseringen på nettet har å si for samfunnsengasjementet i dagens medielandskap, et samfunnsengasjement som er blitt assosiert med slaktivisme (“slactivism” eller “slackervism”) – en type engasjement som ikke innebærer substans eller handling utover å være passivt støttende på nettet.

Tanken om bildets betydning for økt samfunnsengasjement er ikke ny. Den amerikanske essayisten Susan Sontag beskrev i boken “Å betrakte andres lidelser” (2002), hva som skjer med oss når vi blir eksponert for andres lidelse gjennom massemedier som aviser og TV. Sontag mente at bildet kan medføre ulike reaksjoner. Det kan skape samfunnsengasjement og et rop om fred, men det kan også føre til hevntanker eller en forvirret bevissthet om at fryktelig ting skjer.

Det nye i dag er at bildet først og fremst blir distribuert, ikke via redigerte massemedier, men via enkelt mennesker i sosiale medier. Ser vi nå fremveksten av et nytt samfunnsengasjement gjennom økt bruk av bilder – en ny form for “billedaktivisme”?

Fra Vietnam til Syria – og fra massemedier til sosiale medier
Samfunnsengasjement trigges uten tvil av bilder. Det mest kjente bildet fra Vietnamnkrigen, av de flyktende, nakne barna (se under), hadde trolig en betydelig rolle i den økende motstanden mot krigen og USA på 70-tallet. Noen har i ettertid påstått at fotografiet var en forfalskning, men hadde likevel en enorm effekt på antikrigsmotstanden.

Som i Vietnam, ser vi at vi at bildet er et av de viktigste virkemidlene mot det bestående despotstyret i Syria, slik det også var det under den arabiske våren i Egypt. Avslørende bilder av regimeovergrep mot sivilbefolkningen som spres via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, ikke bare til et nasjonalt publikum men til et internasjonalt publikum. Det unike er med sosiale medier er at lillebror kan se og henge ut storebror gjennom grasrot journalisme, såkalt citizen journalism – at hvem som helst uten journalistisk bakgrunn kan dokumentere og distribuere eksistensen av konflikt og overgrep. En ny makt til folket, men den er også kritisert for å være for amatøraktig og subjektiv, samtidig som den kan være veldig virkningsfull. Fakta sjekk og digital kompetanse (media literacy) er derfor viktigere enn noensinne.

Det ble sendt drøssevis med billedlig dokumentasjon ut på sosiale medier om hvordan politiet i Kairo og andre steder trakasserte og mishandlet demonstranter. Bildene var viktige fordi de skapte nærhet til opprøret og det faktum at bilder er et universelt språk – alle kan se hva som skjer, alle kan “lese” et bilde. Video og bilder fra det som skjedde i Egypt var derfor viktig for internasjonal presse, for å holde interessene oppe, blant opposisjon og motstandsbevegelser nasjonal og internasjonalt. Revolusjonær ungdom i Egypt takket Twitter og Facebook ved å graffitispraye logoene av de sosiale mediene på murvegger rundt i Kairos gater.

Billedaktivisme i sosiale medier har også vært en viktig faktor for Occupy Wallstreet bevegelsen i USA og i den kontroversielle #StopKony kampanjen fra Invisible Children. Sistnevnte med den mest virale videoen i historien.

Hva slags samfunnsengasjement trigger bilder?
Spørsmålet er hva slags samfunnsengasjement denne typen billedlig informasjon appellerer til. Er det en type engasjement som informerer veloverveide standpunkter om for og i mot eller er det en type engasjement som kun appellerer til forvirrede følelser? Stop Kony kampanjen var effektiv, antagelig fordi den brukte svært pompøse og melodramatiske billedlige virkemidler. Den appellerer til følelser.

Stop Kony, er en type kampanje som ikke hadde vært mulig uten visualisering gjennom bilder i konteksten av sosiale medier. Men, er det galt å lage denne typen pompøse og virale billedkampanjer? Eller er det simpelthen nødvendig for nå igjennom kakofonien av inntrykk i dagens overlessede medielandskap? For kanskje er den jevne mediebruker blitt immun for nøkterne mediebudskap. Melodrama og sterke allestedsnærværende og visuelle virkemidler er kanskje nødvendig for å skape et engasjement som går over fra slaktivisme til handlingsorientert aktivisme? Gjennom brukerskapte bilder kommer vi kanskje nærmere ofrene i Syria og Egypt og situasjonen vil oppleves mer virkelighetsnær. Det er nettopp nærheten til ofrene og situasjonen som gjør at vi bryr oss. I tillegg skaper sosiale medier forutsetninger for samhandling – at vi sammen kan bidra med penger, støtte og hjelp.

Men hva skjer med våre verbale og tekstlige evner om billedkommunikasjonen overskygger eller fortrenger tekst? Tekst vil jo ofte være et premiss for kritisk tenkning og refleksjon (Se også essay om multitasking i Morgenbladet denne uka ).

Uansett, det vil bli utslagsgivende hvordan fremtidens unge lærer å tolke og bruke visuelle virkemidler i konteksten av samfunnsengasjement- billedaktivisme. Det er behov for å skjerpe evnene til kritisk tenkning – til å tenke og resonnere rundt billedorientert aktivisme, slik at vi ikke får en forflatning av samfunnsengasjementet eller en forvirret samfunnsbevissthet. Vi trenger også et samfunnsengasjement og en politisk aktivisme som beror på noe annet en forføring gjennom visuelle virkemidler.

Hva mener dere og hvilken rolle kan design av fremtidens sosiale nettverk spille for fremtidens billedaktivisme? Vil bilder ta over for tekst og hvordan vil det eventuellt påvirke fremtidens måter å kommunisere på?

NB! Ikke glem konferansen til delTA 2012, 3. mai

Hold av dagen. Påmelding blir mulig på nettsiden mandag eller tirsdag til uka.