Viser arkivet for stikkord innhold

Økende billedaktivisme i sosiale medier

Her om dagen kjøpte Facebook fotodelingsappen Instagram for utrolige 6 milliarder kroner (1 milliard dollar). Hvorfor? Og, hvilken betydning har en økende billedfiksering i sosiale medier på dagens samfunnsengasjement? Vil bilder fortrenge tekst i fremtidens sosiale medier?

Årsaken til at Facebook kjøpte Instagram er, ja, først og fremst fordi billedkommunikasjon i økende grad fortrenger tekstlig informasjon og kommunikasjon i de sosiale nettverkene på nett. Dette er en trend vi har kunnet bevitne gjennom den økte populariteten til Path og Pinterest, for ikke snakke om YouTube. I disse sosiale nettverkene er bildet i sentrum – det er selve bildet som kommunikasjonen og brukerne danser rundt. Facebook har selvfølgelig skjønt dette – fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus, har Facebookdesignet i løpet av de siste par årene blitt mer visuelt orientert. Introduksjonen av Facebook-timeline på nyåret understreker en økt billedfiksering. med fokus på store avlange “cover photos”, med en timeline og en newsfeed hvor bildet har fått en mer sentral plass. Mye av drivkraften i retning av mer bilder skyldes fremveksten av bedre båndbredde og ikke minst smartelefoner med gode fotoegenskaper.

Billedfiksert utvikling
Den billedfikserte utviklingen er ikke særegent for sosiale medier, men for Internett generelt – nettavisene for eksempel er snart bare en eneste lang billedrapportering fra dagens hendelser. Tekstens rolle er snart underordnet. Å dele og distribuere bilder er blitt det nye Internettet og den nye fellesrammen for kommunikasjon på nettet. Bildene er med på å bekrefte vår eksistens, vår sosiale betydning og vår identitet.

Fremveksten av billedaktivisme?
Et sentral spørsmål i dag er er hvilken betydning den økende billedfikseringen på nettet har å si for samfunnsengasjementet i dagens medielandskap, et samfunnsengasjement som er blitt assosiert med slaktivisme (“slactivism” eller “slackervism”) – en type engasjement som ikke innebærer substans eller handling utover å være passivt støttende på nettet.

Tanken om bildets betydning for økt samfunnsengasjement er ikke ny. Den amerikanske essayisten Susan Sontag beskrev i boken “Å betrakte andres lidelser” (2002), hva som skjer med oss når vi blir eksponert for andres lidelse gjennom massemedier som aviser og TV. Sontag mente at bildet kan medføre ulike reaksjoner. Det kan skape samfunnsengasjement og et rop om fred, men det kan også føre til hevntanker eller en forvirret bevissthet om at fryktelig ting skjer.

Det nye i dag er at bildet først og fremst blir distribuert, ikke via redigerte massemedier, men via enkelt mennesker i sosiale medier. Ser vi nå fremveksten av et nytt samfunnsengasjement gjennom økt bruk av bilder – en ny form for “billedaktivisme”?

Fra Vietnam til Syria – og fra massemedier til sosiale medier
Samfunnsengasjement trigges uten tvil av bilder. Det mest kjente bildet fra Vietnamnkrigen, av de flyktende, nakne barna (se under), hadde trolig en betydelig rolle i den økende motstanden mot krigen og USA på 70-tallet. Noen har i ettertid påstått at fotografiet var en forfalskning, men hadde likevel en enorm effekt på antikrigsmotstanden.

Som i Vietnam, ser vi at vi at bildet er et av de viktigste virkemidlene mot det bestående despotstyret i Syria, slik det også var det under den arabiske våren i Egypt. Avslørende bilder av regimeovergrep mot sivilbefolkningen som spres via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, ikke bare til et nasjonalt publikum men til et internasjonalt publikum. Det unike er med sosiale medier er at lillebror kan se og henge ut storebror gjennom grasrot journalisme, såkalt citizen journalism – at hvem som helst uten journalistisk bakgrunn kan dokumentere og distribuere eksistensen av konflikt og overgrep. En ny makt til folket, men den er også kritisert for å være for amatøraktig og subjektiv, samtidig som den kan være veldig virkningsfull. Fakta sjekk og digital kompetanse (media literacy) er derfor viktigere enn noensinne.

Det ble sendt drøssevis med billedlig dokumentasjon ut på sosiale medier om hvordan politiet i Kairo og andre steder trakasserte og mishandlet demonstranter. Bildene var viktige fordi de skapte nærhet til opprøret og det faktum at bilder er et universelt språk – alle kan se hva som skjer, alle kan “lese” et bilde. Video og bilder fra det som skjedde i Egypt var derfor viktig for internasjonal presse, for å holde interessene oppe, blant opposisjon og motstandsbevegelser nasjonal og internasjonalt. Revolusjonær ungdom i Egypt takket Twitter og Facebook ved å graffitispraye logoene av de sosiale mediene på murvegger rundt i Kairos gater.

Billedaktivisme i sosiale medier har også vært en viktig faktor for Occupy Wallstreet bevegelsen i USA og i den kontroversielle #StopKony kampanjen fra Invisible Children. Sistnevnte med den mest virale videoen i historien.

Hva slags samfunnsengasjement trigger bilder?
Spørsmålet er hva slags samfunnsengasjement denne typen billedlig informasjon appellerer til. Er det en type engasjement som informerer veloverveide standpunkter om for og i mot eller er det en type engasjement som kun appellerer til forvirrede følelser? Stop Kony kampanjen var effektiv, antagelig fordi den brukte svært pompøse og melodramatiske billedlige virkemidler. Den appellerer til følelser.

Stop Kony, er en type kampanje som ikke hadde vært mulig uten visualisering gjennom bilder i konteksten av sosiale medier. Men, er det galt å lage denne typen pompøse og virale billedkampanjer? Eller er det simpelthen nødvendig for nå igjennom kakofonien av inntrykk i dagens overlessede medielandskap? For kanskje er den jevne mediebruker blitt immun for nøkterne mediebudskap. Melodrama og sterke allestedsnærværende og visuelle virkemidler er kanskje nødvendig for å skape et engasjement som går over fra slaktivisme til handlingsorientert aktivisme? Gjennom brukerskapte bilder kommer vi kanskje nærmere ofrene i Syria og Egypt og situasjonen vil oppleves mer virkelighetsnær. Det er nettopp nærheten til ofrene og situasjonen som gjør at vi bryr oss. I tillegg skaper sosiale medier forutsetninger for samhandling – at vi sammen kan bidra med penger, støtte og hjelp.

Men hva skjer med våre verbale og tekstlige evner om billedkommunikasjonen overskygger eller fortrenger tekst? Tekst vil jo ofte være et premiss for kritisk tenkning og refleksjon (Se også essay om multitasking i Morgenbladet denne uka ).

Uansett, det vil bli utslagsgivende hvordan fremtidens unge lærer å tolke og bruke visuelle virkemidler i konteksten av samfunnsengasjement- billedaktivisme. Det er behov for å skjerpe evnene til kritisk tenkning – til å tenke og resonnere rundt billedorientert aktivisme, slik at vi ikke får en forflatning av samfunnsengasjementet eller en forvirret samfunnsbevissthet. Vi trenger også et samfunnsengasjement og en politisk aktivisme som beror på noe annet en forføring gjennom visuelle virkemidler.

Hva mener dere og hvilken rolle kan design av fremtidens sosiale nettverk spille for fremtidens billedaktivisme? Vil bilder ta over for tekst og hvordan vil det eventuellt påvirke fremtidens måter å kommunisere på?

NB! Ikke glem konferansen til delTA 2012, 3. mai

Hold av dagen. Påmelding blir mulig på nettsiden mandag eller tirsdag til uka.

Overser ungdommen!

Fredag 25.november ble NRK kritisert av sine egne i Aftenposten (kun på papir; se bildet)

for ikke å ta de unge på alvor. Flere i NRKs rekker savner en mer seriøs satsning på de unge. De unge er ikke bare interessert i sex og orgasme (les Trekant). “For lite og for kjedelig for ungdom” og “NRK overser ungdommen” var noen av overskriftene. Ungdom som ble intervjuet i artikkelen kunne fortelle at NRK “ikke har så mange tilbud for ungdom”. Til og med Håkon Moslet, redaksjonssjef i P3 Ung, innrømmer at de unge burde hatt et bredere tilbud. Andre ansatte i NRK er enig og tror ungdom er opptatt også av samfunnsmessige og politiske tema.

Det tror jeg også. Vi trenger en kritisk gjennomgang av ikke bare NRK, men samtlige norske medievirksomheter og de tjenestene de tilbyr unge. Har de tatt de unge og deres samfunnsengasjement på alvor? Som vi har vist tidligere, er det få tjenester som retter seg mot unges samfunnsengasjement. Pinlig få, og det er ikke bare NRK som svikter. Les mer…