Viser arkivet for stikkord unge

Ny publikasjon: Facebook is no great equalizer - Kjønnsskiller på Facebook.

Min siste artikkel, "Facebook is no “great equalizer”: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries, er publisert som online first i journalen Social Science Computer Review. Studien viser klare kjønnsforskjeller i ulike former for samfunnsengasjement på Facebook.

Dette er den første studien i verden som benytter BIG DATA (eller stordata) for kartlegging og analyse av ulike interesser for samfunnsengasjement på Facebook på tvers av kjønn i ulike land. Dette er et viktig tema som kan belyse forskjeller mellom kjønn i samfunnsengasjement på en ny og viktig samfunnsarena – Facebook. Finner vi de samme skillelinjene mellom kjønn på Facebook som ellers i samfunnet? Les mer…

Ny publikasjon - Participation Barriers to Youth Civic Engagement in Social Media

Vi har i delTA-prosjektet publisert en ny artikkel om barrierer som unge opplever knyttet til samfunnsengasjement i sosiale medier:

Abstract
Organizations aiming to foster civic engagement, such as government bodies, news outlets, political parties, and NGOs, struggle to purposefully use social media to engage young people. To respond to this challenge we conducted five group-interviews with 27 youth, 16–26 years, about their experiences of and barriers to civic engagement in social media. Our paper contributes to identifying specific participation barriers that young people experience concerning social media civic engagement, and how organizations should work to overcome these barriers.

Artikkelen skal legges frem på ICWSM 2015, the 9th AAAI Conference on Web and Social Media, Oxford, England, fra Mai 26–29, 2015. Du kan lese hele artikkelen her:

Studien vår ble også omtalt i Aftenposten den 21.05.2015:
– Når vi har intervjuet ungdom, forteller de at deling av samfunnsrelaterte saker kan oppleves som «kleint», sier seniorforsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg.

Referanse:
Brandtzæg, P.B., Haugestveit, I.M., Lüders, M.,& Følstad, A. (2015). Participation Barriers to Youth Civic Engagement in Social Media. Short paper in Proceedings of 9th International AAAI Conference on Web and Social Media (ICWSM 15). Oxford, UK. May 2015

Ny publikasjon: Facebook likes and humanitarian causes

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Petter Bae Brandtzæg og Ida Maria Haugstveit har publisert en artikkel, Facebook likes: a study of liking practices for humanitarian causes, i _International Journal of Web Based Communities (IJWBC), Vol. 10, _No. 3, 2014

Abstract: Civic engagement on Facebook has evolved, but there are still few studies of people’s motivations and reasons for liking humanitarian causes on Facebook. Introduced in 2009, the ‘like’ button has become a part of users’ daily Facebook routines and a way for them to engage in humanitarian causes. Content analysis from a survey (N = 405) revealed six different liking practices for humanitarian causes on Facebook: 1) socially responsible liking; 2) emotional liking; 3) informational liking; 4) social performative liking; 5) low-cost liking; 6) routine liking. Interestingly, informational-driven liking was much less common than the more socially and emotionally motivated reasons for liking. The majority of the respondents also believe such likes help in promoting humanitarian causes; only a few had unliked such causes. The implications of these findings for understanding the nature and function of Facebook likes as a new form of civic engagement and humanitarian support are discussed.

Artikkelen har fått mye omtale i både norsk og utenlandsk presse. Se artikkel på Forskning.no. Lett og støtte gode formål på Facebook.

Studien ble gjennomført i samarbeid med Plan Norge og er støttet av Norges Forskningsråd og Verdikt-programmet.

Økende billedaktivisme i sosiale medier

Her om dagen kjøpte Facebook fotodelingsappen Instagram for utrolige 6 milliarder kroner (1 milliard dollar). Hvorfor? Og, hvilken betydning har en økende billedfiksering i sosiale medier på dagens samfunnsengasjement? Vil bilder fortrenge tekst i fremtidens sosiale medier?

Årsaken til at Facebook kjøpte Instagram er, ja, først og fremst fordi billedkommunikasjon i økende grad fortrenger tekstlig informasjon og kommunikasjon i de sosiale nettverkene på nett. Dette er en trend vi har kunnet bevitne gjennom den økte populariteten til Path og Pinterest, for ikke snakke om YouTube. I disse sosiale nettverkene er bildet i sentrum – det er selve bildet som kommunikasjonen og brukerne danser rundt. Facebook har selvfølgelig skjønt dette – fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus, har Facebookdesignet i løpet av de siste par årene blitt mer visuelt orientert. Introduksjonen av Facebook-timeline på nyåret understreker en økt billedfiksering. med fokus på store avlange “cover photos”, med en timeline og en newsfeed hvor bildet har fått en mer sentral plass. Mye av drivkraften i retning av mer bilder skyldes fremveksten av bedre båndbredde og ikke minst smartelefoner med gode fotoegenskaper.

Billedfiksert utvikling
Den billedfikserte utviklingen er ikke særegent for sosiale medier, men for Internett generelt – nettavisene for eksempel er snart bare en eneste lang billedrapportering fra dagens hendelser. Tekstens rolle er snart underordnet. Å dele og distribuere bilder er blitt det nye Internettet og den nye fellesrammen for kommunikasjon på nettet. Bildene er med på å bekrefte vår eksistens, vår sosiale betydning og vår identitet.

Fremveksten av billedaktivisme?
Et sentral spørsmål i dag er er hvilken betydning den økende billedfikseringen på nettet har å si for samfunnsengasjementet i dagens medielandskap, et samfunnsengasjement som er blitt assosiert med slaktivisme (“slactivism” eller “slackervism”) – en type engasjement som ikke innebærer substans eller handling utover å være passivt støttende på nettet.

Tanken om bildets betydning for økt samfunnsengasjement er ikke ny. Den amerikanske essayisten Susan Sontag beskrev i boken “Å betrakte andres lidelser” (2002), hva som skjer med oss når vi blir eksponert for andres lidelse gjennom massemedier som aviser og TV. Sontag mente at bildet kan medføre ulike reaksjoner. Det kan skape samfunnsengasjement og et rop om fred, men det kan også føre til hevntanker eller en forvirret bevissthet om at fryktelig ting skjer.

Det nye i dag er at bildet først og fremst blir distribuert, ikke via redigerte massemedier, men via enkelt mennesker i sosiale medier. Ser vi nå fremveksten av et nytt samfunnsengasjement gjennom økt bruk av bilder – en ny form for “billedaktivisme”?

Fra Vietnam til Syria – og fra massemedier til sosiale medier
Samfunnsengasjement trigges uten tvil av bilder. Det mest kjente bildet fra Vietnamnkrigen, av de flyktende, nakne barna (se under), hadde trolig en betydelig rolle i den økende motstanden mot krigen og USA på 70-tallet. Noen har i ettertid påstått at fotografiet var en forfalskning, men hadde likevel en enorm effekt på antikrigsmotstanden.

Som i Vietnam, ser vi at vi at bildet er et av de viktigste virkemidlene mot det bestående despotstyret i Syria, slik det også var det under den arabiske våren i Egypt. Avslørende bilder av regimeovergrep mot sivilbefolkningen som spres via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, ikke bare til et nasjonalt publikum men til et internasjonalt publikum. Det unike er med sosiale medier er at lillebror kan se og henge ut storebror gjennom grasrot journalisme, såkalt citizen journalism – at hvem som helst uten journalistisk bakgrunn kan dokumentere og distribuere eksistensen av konflikt og overgrep. En ny makt til folket, men den er også kritisert for å være for amatøraktig og subjektiv, samtidig som den kan være veldig virkningsfull. Fakta sjekk og digital kompetanse (media literacy) er derfor viktigere enn noensinne.

Det ble sendt drøssevis med billedlig dokumentasjon ut på sosiale medier om hvordan politiet i Kairo og andre steder trakasserte og mishandlet demonstranter. Bildene var viktige fordi de skapte nærhet til opprøret og det faktum at bilder er et universelt språk – alle kan se hva som skjer, alle kan “lese” et bilde. Video og bilder fra det som skjedde i Egypt var derfor viktig for internasjonal presse, for å holde interessene oppe, blant opposisjon og motstandsbevegelser nasjonal og internasjonalt. Revolusjonær ungdom i Egypt takket Twitter og Facebook ved å graffitispraye logoene av de sosiale mediene på murvegger rundt i Kairos gater.

Billedaktivisme i sosiale medier har også vært en viktig faktor for Occupy Wallstreet bevegelsen i USA og i den kontroversielle #StopKony kampanjen fra Invisible Children. Sistnevnte med den mest virale videoen i historien.

Hva slags samfunnsengasjement trigger bilder?
Spørsmålet er hva slags samfunnsengasjement denne typen billedlig informasjon appellerer til. Er det en type engasjement som informerer veloverveide standpunkter om for og i mot eller er det en type engasjement som kun appellerer til forvirrede følelser? Stop Kony kampanjen var effektiv, antagelig fordi den brukte svært pompøse og melodramatiske billedlige virkemidler. Den appellerer til følelser.

Stop Kony, er en type kampanje som ikke hadde vært mulig uten visualisering gjennom bilder i konteksten av sosiale medier. Men, er det galt å lage denne typen pompøse og virale billedkampanjer? Eller er det simpelthen nødvendig for nå igjennom kakofonien av inntrykk i dagens overlessede medielandskap? For kanskje er den jevne mediebruker blitt immun for nøkterne mediebudskap. Melodrama og sterke allestedsnærværende og visuelle virkemidler er kanskje nødvendig for å skape et engasjement som går over fra slaktivisme til handlingsorientert aktivisme? Gjennom brukerskapte bilder kommer vi kanskje nærmere ofrene i Syria og Egypt og situasjonen vil oppleves mer virkelighetsnær. Det er nettopp nærheten til ofrene og situasjonen som gjør at vi bryr oss. I tillegg skaper sosiale medier forutsetninger for samhandling – at vi sammen kan bidra med penger, støtte og hjelp.

Men hva skjer med våre verbale og tekstlige evner om billedkommunikasjonen overskygger eller fortrenger tekst? Tekst vil jo ofte være et premiss for kritisk tenkning og refleksjon (Se også essay om multitasking i Morgenbladet denne uka ).

Uansett, det vil bli utslagsgivende hvordan fremtidens unge lærer å tolke og bruke visuelle virkemidler i konteksten av samfunnsengasjement- billedaktivisme. Det er behov for å skjerpe evnene til kritisk tenkning – til å tenke og resonnere rundt billedorientert aktivisme, slik at vi ikke får en forflatning av samfunnsengasjementet eller en forvirret samfunnsbevissthet. Vi trenger også et samfunnsengasjement og en politisk aktivisme som beror på noe annet en forføring gjennom visuelle virkemidler.

Hva mener dere og hvilken rolle kan design av fremtidens sosiale nettverk spille for fremtidens billedaktivisme? Vil bilder ta over for tekst og hvordan vil det eventuellt påvirke fremtidens måter å kommunisere på?

NB! Ikke glem konferansen til delTA 2012, 3. mai

Hold av dagen. Påmelding blir mulig på nettsiden mandag eller tirsdag til uka.

Overser ungdommen!

Fredag 25.november ble NRK kritisert av sine egne i Aftenposten (kun på papir; se bildet)

for ikke å ta de unge på alvor. Flere i NRKs rekker savner en mer seriøs satsning på de unge. De unge er ikke bare interessert i sex og orgasme (les Trekant). “For lite og for kjedelig for ungdom” og “NRK overser ungdommen” var noen av overskriftene. Ungdom som ble intervjuet i artikkelen kunne fortelle at NRK “ikke har så mange tilbud for ungdom”. Til og med Håkon Moslet, redaksjonssjef i P3 Ung, innrømmer at de unge burde hatt et bredere tilbud. Andre ansatte i NRK er enig og tror ungdom er opptatt også av samfunnsmessige og politiske tema.

Det tror jeg også. Vi trenger en kritisk gjennomgang av ikke bare NRK, men samtlige norske medievirksomheter og de tjenestene de tilbyr unge. Har de tatt de unge og deres samfunnsengasjement på alvor? Som vi har vist tidligere, er det få tjenester som retter seg mot unges samfunnsengasjement. Pinlig få, og det er ikke bare NRK som svikter. Les mer…

Sosiale medier styrker samfunnsengasjementet!

.
For snart 11 år siden hevdet Robert Putnam, i den innflytelsesrike boken Bowling Alone , at det sosiale grunnlaget for vår evne til å handle kollektivt var i ferd med å bli svekket. Putnam mente at den sosiale kapitalen, de sosiale nettverkene vi inngår i, var sterkt redusert, så også samfunnsengasjementet: Vi ser mindre til naboene våre, mindre til familien, vi møter vennene våre sjeldnere og vi deltar ikke i organisasjonslivet som før, og vi bowler til og med alene var noe av budskapet i, og derav tittelen, Bowling Alone. TV var en av kildene til synkende sosial kapital og mindre samfunnsengasjement.

Men hva nå? De unge bruker mer tid på Internett, enn på TV og aviser. TV og avis er byttet ut med Facebook og Twitter – er vi blitt mer sosiale og mer engasjerte? Kan Internett og sosiale medier styrke vår evne til kollektiv samhandling og samfunnsengasjement? Les mer…

Hvem er gode på å engasjere de unge?

Hvilke virksomheter er gode til å engasjere unge under 25 år til samfunnsengasjement på nettet? Forsknings- og utviklingsprosjektet delTA ønsker å få en oversikt over de beste tjenestene i Norge rettet mot unge og trenger din hjelp

Med hendelser som Occupy Wall Street, ungdomsopprøret i London og den arabiske våren er unges samfunnsengasjement gjennom sosiale medier mer aktuelt enn noensinne. De unge er også mer politisk aktive enn de eldre på nett. Men, finnes det egentlig gode norske nettjenester som understøtter unges samfunnsengasjement? Jeg vil hevde at de i stor grad er fraværende, og flere etablerte medier forteller at de sliter med å engasjere de unge. En av grunnene er at det er betydelige konkurranse nasjonalt og internasjonalt, også fra underholdningstjenester. En fersk internasjonal studie fra prosjektet EuKidsOnline viser et gap mellom unges behov og tilgjengelige nettjenester. Den samme studien viser at unge i Norge både bruker nettet mest i Europa og opplever størst misnøye med eksisterende tjenester, noe som kan indikere et stort gap i Norge. Vi i delTA-prosjektet ser derfor et stort potensial i å realisere nye og bedre nettjenester som også understøtter samfunnsengasjementet blant unge i Norge. Prosjektet vil utvikle tjenester som bistår virksomheter innen media, offentlig sektor, og humanitære organisasjoner.

Noen gode norske nettjenester rettet mot unge finnes der ute. Jeg har samlet et knippe virksomheter (i tilfeldig rekkefølge) og legger gjerne til flere om du også vet om noen?

Gode tjenester rettet mot unges samfunnsengasjement:
Aftenpostens Si ; D er en av de mest vellykkede initiativene mot barn og unge.
Ung.no trekker til seg mange unge brukere.
• Plan er gode på å utnytte mulighetene på Facebook.
Kongsvinger kommune er en av de mest avanserte kommunene i landet når det gjelder bruk av sosiale medier, men strever fortsatt med å engasjere de unge.
• Lokalavisa Glåmdalen har gjennom prosjektet Politisk Pepper greid å utvikle prisbelønnet journalistikk for unge. Du finner de også på Facebook
Amnesty har vært gode på kampanjer via nett.

Politisk engasjement blant unge i sosiale medier

Gjennom sosiale medier har unge mennesker fått tilgang til mediemakt og påvirkningsmuligheter, også politisk. Sosiale medier gjør det enklere å få tilgang på informasjon, de kan også enkelt skrive, publisere og spre saker som opptar dem, samt organisere og mobilisere til politiske aksjoner. Det store spørsmålet er om unge faktisk bruker de sosiale mediene til politiske formål?

Den 3.oktober i år presenterte NRKs analysesjef Kristian Tolonen tall fra TNS Gallups Interbuss , en kvartalsvis spørreundersøkelse i et representativt utvalg av Norges nettbefolkning 15år+. Undersøkelsen er av stor interesse for å kunne svare hvorvidt ungdom er politisk engasjert i nye sosiale medier.

Blogger er en potensielt viktig arena for politisk meningsytring og diskusjon. Tallene Tolonen presenterer viser at om lag en tredjedel av den norske nettbefolkningen leser blogger, og blant unge i alderen 15-19 år er 21 prosent av innom blogg.no daglig. Det er imidlertid ikke politiske blogger som fenger blogglesere flest. De mest populære bloggtemaene er dagbok, hobby, mote og skjønnhet og interiør. Kun 16 prosent av blogglesere (uavhengig av alder) besøker blogger om politikk og samfunn, og kun tre prosent av bloggleserne besøker politikeres blogger.

Et annet funn er at 7% av nettbefolkningen sier de har brukt nettsamfunn (som Facebook og Twitter) for å informere seg og/eller diskutere politiske tema med andre siste måneden, mens 18% av de unge (15-19år) sier det samme.

Konklusjonen til Tolonen er at “hverken blogging, debattsider eller debatt gjennom sosiale medier er noe massefenomen i Norge, selv om internett er det”, men at debatt og politikk på nett mest av alt er et ungdomsfenomen.

En rapport fra Institutt for Samfunnsforskning som kom tidligere i august i år viser lignende tendens som tallene over . Her vises det til at unge i alderen 15-26 år er mer politisk aktive i sosiale medier enn de eldre og at cirka 10 prosent av de unge mellom 16-26 år er svært politisk aktive i sosiale medier. Majoriteten av de unge ble likevel ikke funnet å være politisk aktive i de nye kanalene. På tross av dette konkluderer rapporten likevel med at særlig Facebook er en viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering, for koordinering av politiske aksjoner eller demonstrasjoner.

Ungdommen er med andre ord mer politisk aktive enn de eldre på nett, men størsteparten av ungdommene er fortsatt ikke politisk aktive på nett. Det er derfor et stort potensial for økt politisk engasjement blant unge i sosiale medier.

Spørsmålet i prosjektet delTA og til deg kjære leser er hvordan vi kan få til det?